Tegning med kull

Når du tegner, blir hver strek du lager, elementer som du bygger tegningen din med. Det er avgjørende for utseende på tegningen, hvordan du former streken. Hvordan du holder redskapet, hvilket redskap du bruker, hurtighet, kraft og type papir vil påvirke streken du tegner. 

Kull

Trekull er et av de eldste tegnematerialene. Det produseres ved at man gløder kvister ved høy temperatur i lufttette beholdere. Treet blir forkullet, men kvistene er fremdeles hele og klare til bruk. Den vanligste formen av kull lages av treslaget pil.

Kullets egenskaper og uttrykk er avhengig av hvordan det legges på. Kullet blir også påvirket av underlagets struktur. En kan oppnå mengder av valøreffekter. Ved bruk av papirstubb kan en skape jevne overganger, eller få frem høylys ved bruk av knetgummi.

Kroki

Kroki er en tegneøvelse som består av å lage raske skisser. Man skal prøve å gjengi et hovedinntrykk av motivet på kortest mulig tid. Det er viktig å ha fokus på motivet, men små glimt ned på arket.

Bevegelsestegning

Tegningen er tegnet raskt og uavbrutt med sammenhengende strek. Her kan en prøve å ikke løfte kullstiften fra arket. Dette er en øvelse for å varme opp tegnehånd og øyne.

1 minutt

Konturtegning

Kontur er omrisset av en figur eller form. Det er utsiden eller overflaten av motivet vi er konsentrert om. Vi tar med det viktigste og utelater resten. Du tegner det du ser idet du ser det.

5 minutt

Valørskala

Valørskala fra hvitt til svart. Kullet kan brukes på mange forskjellige måter for å oppnå forskjellige streker og valører. Konturen kommer tydelig frem og bildet får dybde. Variasjonen av grove, kraftige streker og tynne, svake streker skaper form og illusjonen av rom.

15 minutt

Drøfting av egne tegneerfaringer opp mot essayet Tegning et genialtuniversalspråk av Knut M. Nesse (billedkunstner og pedagog).

 

Knut M. Nesse skriver i sitt essay at det har dannet seg en oppfatning av at tegning er noe som bare kunstnere, arkitekter, designere og andre «proffer» driver på med. Som lærer hører en ofte utsagnet «jeg kan ikke tegne». Dette kan for all del være rett, men som Nesse påpeker er det på grunn av at de ikke har lært det. Ungdomsskolealderen er ofte preget av en selvkritisk holdning og større sosial bevissthet (Haabesland & Vavik, 2000 , s.175). Nå er elevens fokus på resultatet, hvordan det ser ut, ikke på engasjementet og arbeidet som er lagt ned. Her ser en hvor viktig det er at forutsetningene for læring ligger til rette. Gode lærere som bruker fantasien, eksperimenterer og skaper kan påvirke elevene til også å være kreative. Lærere må ha kunnskap om elevene, det fysiske miljøet, materialer, redskaper og teknikker for å best mulig kunne motivere og inspirere til skapende arbeid.

Trygghet og tillit i klasserommet er viktig for at elevene skal kunne slippe tidligere tegneskjema og utforske nye skjema. Aktiviteter der prestasjoner og evner ikke spiller inn, som blindtegning, er gode å bruke. I tillegg er dette øvelser som vil fremme tegneferdighetene. Å tegne der du ser er vanskelig for mange i denne alderen. Ønsket om et «fint» resultat overstyrer. Å få elevene til å slippe denne tanken krever mange runder med øvelser. Når elevene klarer å gjennomføre blindtegning uten å måtte kikke ned på arket, er det mange sperrer brutt. Her vil det være naturlig å gå videre til for eksempel konturtegning og kroki. Elevene er nå mer bevisst på å se på modellen enn å se på arket. Min opplevelse etter å både ha tegnet etter modell (på samling) og der jeg så meg selv i speilet, er at jeg er mye mer kritisk både til eget utseende og tegningen når jeg tegner meg selv. Tegningen går lettere når jeg tegner etter modell. Jeg har mer fokus på å tegne det jeg ser, uten å bli «forstyrret» av tanken på hvordan jeg oppfatter meg mitt eget bilde. Elevene kan få utforske ulike materialer, og tegneredskaper. Som lærer må en også være bevisst omgivelsene. Rommets utforming, tid på dagen etc. kan være med å påvirke elevenes tegneopplevelser. 

Å tegne etter modell kan være en måte å stimulere visuell oppmerksomhet på (Haabesland & Vavik, 2000, s.157). Dette kan igjen fremme elevenes evne til kreativ tenkning. Nesse sier at tegning er påvist å være både kreativitetsbevarende og kreativitetsfremmende, alt etter hvor aktivt tegning praktiseres. Kreativitet innebærer vilje eller evne til å skape noe nytt. Noe nytt, ikke bare i form av en gjenstand eller et bilde, men også på et mer abstrakt plan. Hjernehalvdelene våre bearbeider informasjon på forskjellig vis. Venstre halvdel uttrykker seg verbalt, mens høyre reagerer gjennom kroppen og følelsesmessige uttrykk (Gullberg, 1995, s.159). Alle skolefag har ansvar for å utvikle elevenes kreativitet (Nielsen, 2009, s.24). Det er altså helt nødvendig at elevene kan tenke kreativ, kunne forestille seg ting, i flere fag enn de estetiske. Tegning er et redskap en kan bruke for å forklare ideer, eller til å hjelpe deg til å se muligheter i en ide.

Kilder: 
-Løvstad, Å. & Strømme, L. (2006). Design og håndverk Grunnbok vg1. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 
-Smith, R. (2.rev.utg., 1.opplag 2006). Kunstnerens håndbok. Damm.