Arbeidskrav 2

Maleteknikker og formalestetiske virkemidler.

Del 1

I denne delen av oppgaven skal jeg utforske akvarell som maleteknikk, og en eller flere andre maleteknikker som jeg selv velger. Jeg har muligheten til å utforske ulike redskaper og underlag, og vurdere deres egnethet opp mot den maleteknikken det blir prøvd ut på.

Jeg har valgt å prøve ut akryl maling som min valgfrie teknikk.

Med akvarellmaling illustrerer jeg 3 ulike teknikker/egenskaper ved denne maleteknikken; vått-i-vått, laveringer over hverandre, og svamping.

Jeg har brukt både tubemaling og skoleskrin, og akvarellark (180g).

Med akrylmaling illustrerer jeg 3 ulike teknikker/egenskaper ved denne maleteknikken; skraping med nal og spiss gjenstand, gradering av opake farger, og sjablong.

Jeg har prøvd akrylmaling fra 2 forskjellige merker (Pebeo Studio og Golden) og akrylpapir (300g).

Utprøving av akvarell - prosess. 

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Lavering over hverandre.
På veggene av hytta har jeg lagt flere laveringer med samme farge over hverandre for å få en dyp og klar blåfarge. På mellomgrunnen og bakgrunnen har jeg lagt flere bleke laveringer med blått og sort.

Svamping.
Himmelen er malt med veldig utvannet blå, der jeg har brukt tørkepapir for å suge opp malingen for å få lysere skyer. Dette er gjort flere ganger.


 

Prosess bilde.

Vått-i-vått.
Arket ble vætet godt med en stor pensel. Mens arket enda er vått la jeg på først gult og grønt. Malingen var fortsatt våt da jeg la på forskjellige nyanser av oransje, og brunt i midten. Så lot jeg arket tørke helt før jeg igjen vætet hele arket, og la på flere laveringer med litt mørkere farger. Her synes jeg det var vanskelig å ta prosessbilder, da jeg måtte jobbe hurtig for at malingen ikke skulle tørke midt i prosessen.

Utprøving av akvarell - produktbilder.

Ferdig bilde.

Ferdig bilde.

 

Utprøving av akryl - prosess.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Skrapeteknikk.
Her har jeg tapet arket til arbeidsplaten. Jeg la blå og gul maling langs kortsiden av arket uten at fargene lå i hverandre, og dro nalen over. Deretter dro jeg nalen over en gang til med litt forskjøvet plassering fra første gang. Når malingen var helt tørr gjentok jeg prosessen med rød og gul maling, men her la jeg de to fargene slik at de på enkelte steder lå i hverandre. Denne gang dro jeg nalen over en gang. Til slutt dro jeg en malekniv over et par steder for å lage noen smale riss i malingen.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Skrapeteknikk.
Her har jeg først lagt på et tykt lag med oransje farge. Fargen blandet jeg ut på paletten. Dette lot jeg tørke helt før jeg fortsatte. Deretter la jeg på et tykt lag med blå farge. Mens blåmalingen fremdeles var våt brukte jeg en trepinne til å skape ut mønster. Etter et par forsøk merket jeg at jeg hadde for mye maling på det andre laget. Jeg tok da en tørr pensel og dro av nok maling til at jeg lett kunne skrape ut mønsteret jeg ville ha.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Gradering av opake farger. 
Jeg startet med og legge på rikelig med blå og grønn maling. Deretter brukt jeg en bred og fuktig pensel som jeg strøk flere ganger over området der jeg ville at fargene skulle blandes. Arbeidet ble tørket før jeg fortsatte.



 

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Bruk av sjablon.
Jeg laget en sjablon av kartong som jeg la over den tørka bakgrunnen. Jeg brukte en bøyd palettkniv og smurte malingen tykt over sjablonen. Umiddelbart etterpå løftet jeg vekk sjablonen og lot malingen tørke. Til slutt la jeg på maling med tynn pensel.

Utprøving av akryl - produktbilder.

Ferdig bilde.

Ferdig bilde.

Ferdig bilde.

 

Del 2

I denne delen skal jeg lage bilder der jeg illustrerer ulike virkemidler som skaper en illusjon av rom og dybde.
Jeg har valgt å bruke topunktsperspektiv, overlapping, forminskning, kvalitetskontrast (farge), og forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn.

Perspektivtegningen er tegnet med en hard blyant 4H, og fargelagt med fargeblyant på akvarellpapir.

 

Illustrasjoner med romskapende virkemidler - prosess.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

Prosess bilde.

 

Prosess bilde.

Topunktsperspektiv.
Jeg startet med å lage forlengelse av arket på begge kortsidene slik at jeg kunne ha forsvinningspunktene plassert utenfor arket. Jeg brukte en hard blyant (4H) til å tegne med. Jeg startet med å tegne hovedformen på husene, og la deretter på detaljer. Jeg brukte fargeblyanter til å legge farge på tegningen. Utgangspunktet for tegningen er sjøhusene i Stavanger.

Illustrasjoner med romskapende virkemidler - produktbilder.

Ferdig bilde. Topunktsperspektiv. Diagonale linjer - kan virke som om de går innover i bildet.

Ferdig bilde. Kvalitetskontrast, fargevalør, forgrunn - mellomgrunn - bakgrunn.

Overlapping, forminsking/gradient, varm/kald kontrast.

 

Komposisjon.

Dette bildet er malt med akrylmaling. Det skal forestille fisker langs bunnen i havet. Jeg har valgt å ha bakgrunnen i kalde farger (blå og grønn), og fiskene i varme farger (rødtoner). Jeg har her brukt Ittens Kald-varm kontrast som er den mest uttrykkssterke kontrasten. Vi opplever som oftest at de varme fargene springer frem, mens de kalde fargene trekker seg tilbake. Fargene både i bakgrunnen og i fiskene virker på denne måten mer livfulle.

Fiskene er plassert slik at tre av dem overlapper, dette viser at det er rom mellom dem. At de små fiskene er plassert høyere opp en de større forsterker illusjonen av rom. Fiskene blir også gradvis mindre slik at de største fiskene oppleves som nærmere enn de mindre. Dette understrekes også av at de mindre fiskene blir dusere i fargen.

Både malestrøkene og fiskene danner horisontale linjer som skaper ro i bildet. Den største fisken ligger midt i det gylne snitt, noe som gjør at bilde virker balansert.

Dette bildet er malt med akvarellmaling. Det skal forestille en hytte, med landskap i bakgrunnen. Her har jeg forsøkt å bruke Ittens kvalitetskontrast, fargens renhet eller metningsgrad. Bildet viser motsetningen mellom den mettede, klare blåfargen og de matte uklare fargene. Bildet har lysere valører og mindre kontraster der som skal oppfattes som lengst unna, og sterkere farger der det skal oppfattes som nærmere. Fargevaløren skaper dermed en forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. I forgrunnen er det størst kontrast slik av detaljer blir tydelige. I mellomgrunnen blir fargene dusere og mørkere for å skape en avstand til forgrunnen. Bakgrunnen er lys og oppfattes som lengst unna.

Dette bildet er malt med akrylmaling. Det skal forestille en blomstereng. I dette bildet er det brukt Ittens komplementærfarger. Dette er fargene som ligger rett ovenfor hverandre i fargesirkelen Disse to fargene utfyller hverandre og fremhever hverandre. I tillegg er det brukt Ittens kvantiteskontrast som beskriver hvordan fargene har ulik styrke. På grunn av de ulike fargestyrkene, er det behov for ulik mengde for at fargene skal bli like sterke. Orange er omtrent dobbelt så sterk som blått. For at bilde skal få en viss harmoni, må det derfor være mer blått enn oransje i bildet. Blomstene er oransje som er en varm farge, og bakgrunnen er blå som er en kald farge. Den kalde bakgrunnen fremhever de varme fargeområdene.

Blomstene danner vertikale linjer i bildet som skaper spenning og en tanke om vekst.

Didaktiske refleksjoner.

Akryl og akvarell har flere likheter, ulikheter, muligheter og begrensninger. Begge malingene tynnes med vann, og tørker hurtig. Akvarell kan i motsetning til akryl bearbeides med vann selv etter at malingen er tørr. Akryl derimot kan brukes opak og en kan legge dekkende farger over tørr maling. Siden akvarellen er transparent er det vanskelig å skjule feil, eller få frem lys på en allerede overmalt flate. Tradisjonelt brukes ikke fargen hvit i akvarell.

Mange av de samme teknikkene kan brukes både på akryl og akvarell. Tynne transparente lavering, vått i vått, skraping etc. Både akryl og akvarell forandrer seg noe ved tørking og kan bli litt mørkere.

Både akryl og akvarell egner seg til bruk i skolen, men de kan med fordel brukes til hvert sitt formål.
En av de tingene jeg selv syntes var vanskelig med akvarell var å tilpasse mengde vann på penselen. Ved for mye vann er faren for at fargene blør sammen, ved for lite vann blir strøkene mindre myke og jevne. Derimot tenker jeg at akvarell er fint å bruke i undervisning om fargelære. Elevene kan se hvordan blanding av farger med tynne laveringer, eller vått-i-vått blir, slik får de får en større forståelse av farge og bruk av farge. Akvarell i kakeform er økonomisk i bruk, og lett anvendelig i større grupper. De fleste skoler har klassesett med akvarellskrin og pensler. Utfordringen vil jeg tro er å få skolen til å kjøpe skikkelig akvarellpapir. Mange elever har tidligere opplevelser med maling på tynt papir der papiret blir ujevnt og buer seg, dette gir liten motivasjon til å legge ned arbeid i maleriet.

Akryl er ikke like økonomisk som akvarell, men fremdeles et rimelig alternativ. Maleriene kan jobbes med over tid, og gir elevene mulighet til å rette opp hvis det er noe de er misfornøyd med i bildet. Her opplever jeg at elevene har større mestring, og større mulighet for å ende opp med et produkt de kan være fornøyd med.

Elevene kan dra nytte av fargelæren med akvarell inn i arbeidet med akryl. I arbeidet med akryl, vil jeg hatt mindre grupper da det innebærer mer utstyr. Elevene må ha plass til å kunne ha godt arbeidsrom rundt seg.
Elevene vil kunne prøve ut forskjellige teknikker som skraping med malekniv eller nal, bruk av sjablon som elevene lager selv, noe som ikke krever mye økonomisk.


Kilder:
- Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder. Oslo: Abstrakt Forlag. 
- Elvestad, J., Løvstad, Å. & Strømme, L. (2006). I Kompendie for Kunst og håndverk. Notodden: Høgskolen i Telemark.
- Løvstad, Å., & Strømme, L. (2006). Design og håndverk, Grunnbok vg1. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 
- Smith, R. (2.rev.utg., 1.opplag 2006). Kunstnerens håndbok. Damm